På vårt vikingmarkedet i Djupvika på Lade i år var det særdeles mange vikinger med flotte og interessante boder hvor man kunne kjøpe utrolig mye fint. Og kjøpte, ja, det gjorde jeg. Det tok ganske lang tid før jeg orket å samle sammen alle tingene, fotografere dem og legge dem ut bildene på bloggen, men nå hadde jeg altså litt tid til overs. Her er tingene som ble med meg hjem etter markedet i Djupvika.

Da jeg og Ingrid var i på vikingmarkedet i Ribe, møtte vi Helmut Studer fra Tyskland som lager flotte krukker, skåler og slikt i keramikk. Jeg ble forelsket i denne vannkrukken, og hadde egentlig tenkt å kjøpe den i Ribe, men så skulle vi jo ta fly hjem igjen (og hadde i utgangspunktet med oss litt for mye), så jeg bestemte meg til å vente med kjøpet til han kom og besøkte oss i Trondheim. Jeg er kjempefornøyd med denne. Det er mye som er tungvindt på marked, og det å hente seg vann flere ganger om dagen er en av tingene. Med denne vannkrukken trenger man bare å gå en eller to ganger.

Helmut lager keramikken sin basert på keramikkfunn hovedsaklig fra Tyskland. Nå begynner det jo å bli en stund siden markedet vårt, så jeg husker ikke heeelt hvor i Tyskland Helmut sa at originalen til akkurat denne krukka var fra. Dessverre husker jeg ikke helt når originalen er fra heller. Noen som vet?

Denne lille koppen i keramikk fikk jeg av Maggie Kocher som takk for hjelpen med å ordne noen ting for henne. Maggie lager også nydelige keramikkgjenstander, og slik som Helmut, baserer hun seg på arkeologiske funn. Jeg husker ikke hvor originalen til akkurat den er funnet, dessverre.

Da vi var på vikingmarkedet på Herøy, laget Raino noen kjempefine varianter av en skje som er funnet her i Trondheim (Folkebibliotekstomta). Jeg bestilte en sporenstreks, og den ble ferdig i løpet av vårt marked.

Detaljer fra nederst på skaftet.

Detaljer fra øverst på skaftet. Raino, du er så flink.

Originalen ble laget av bein, og er datert til perioden 1075-1150. For ekstra interesserte så har gjenstanden tilvekstnummer N93241 og er fra lag FU 433. Skjeen ligger idag utstilt på Folkebiblioteket i Trondheim. Det er skjeen i midten jeg har en tolkning av. Beklager at bildet er ganske dårlig. Det ble tatt en gang jeg var på tur igjennom biblioteret og kun hadde mobilkamera med meg.

Tegning fra en bok jeg ikke husker navnet på i farten. Skal sjekke det ut og komme tilbake med tittelen senere. Uansett, her ser dere mønsteret mye bedre enn på forrige bilde. Det er skjeen til høyre det gjelder.

Jeg kjøpte meg en øse av Mirek Talik fra Polen. Jeg kjøpte en jerngryte av han også, men den glemte jeg å ta bilde av så bilde kommer senere. Jeg laget meg suppe i gryta og kom på at det var nødvendig med øse så da ble det det òg. Tror ikke denne er basert på noe spesielt funn.

Denne lykten kjøpte jeg faktisk også hos Mirek. Det var flere som solgte slike, men valget falt til slutt på denne da den var mer praktisk og så mer autentisk ut. Pinnen du ser øverst på lykten er for å løfte opp den delen hvor lyset skal stå slik at det blir lettere og ta ut/sette inn nytt lys. Såvidt jeg vet så er ikke disse lampene basert på lamper fra vikingtid. De er mer lik skipslykter de hadde på båter og skip på 1700-tallet.

Kjøpte meg enda en liten saks da den andre er veldig sløv. Husker dessverre ikke hvor jeg kjøpte den.

Denne kjøpte jeg faktisk ikke på markedet i Trondheim, men jeg kjøpte den av noen dansker mens jeg var i Ribe. Problemet var bare at jeg glemte den igjen i Ribe, og Götz var snill nok til å ta den med til meg istedet for å kaste den… Ja, du skal faktisk være forsiktig med å glemme igjen rustne, dårlige sakser i teltet til en smed…

Denne ble kjøpt på markedet av kjære Øyvind og jeg fikk den i bursdagsgave. Det er Scot King som har laget den.

Detaljer av låsen på veska. 

Flere detaljer av låsen.

Dette plantefargede silkesjalet fikk jeg av Polle Widmaier fordi jeg og Siv hentet vann til plantefarging i den store kobberkjelen hennes hver morgen. Ikke nok med det, vi fikk også lov til å kaste noe stoff oppi det ene vaid- eller indigo-badet hennes (husker ikke hva hun farget med… Ingrid, vet du?). Jeg puttet oppi hetta mi som jeg hadde farget i ett andregangsbad med krapp tidligere i vår. Før jeg puttet den oppi badet til Polle, hadde den en lakserosa farge, og resultatet ble slik…

Verdens nydeligste blåfarge.

Medeltidsmode (http://www.medeltidsmode.se/) var tilstede under markedet, og de solgte mange fine tekstiler. Jeg kjøpte med meg noen meter at dette ullstoffet, såkalt råvev.

Jeg kjøpte også noen meter av dette stoffet. Det er vevd i to farger, beige og naturhvitt.

Disse nålebundne vottene kjøpte jeg av Helena Vasiljev fra Jämtland (Österhus vänner).

Dette armbåndet kjøpte jeg av Burr/Ormslingan/Historiska fynd (http://www.historiskafynd.se/) fra Sverige. Jeg har ingen anelse om dette er basert på arkeologiske funn eller ikke, men det tror jeg det er. Jeg glemte helt å spørre.

Dette armbåndet ble også kjøpt hos Burr/Ormslingan/Historiska fynd.

Disse øredobbene ble strengt tatt ikke kjøpt på årets marked, men på Olavsfestdagene. Disse ble også kjøpt hos Historiska fynd.

Dette anhenget ble også kjøpt under årets Olavsfestdager. Det er laget av bronse og bergkrystall. Det er basert på funn gjort i Visby på Gotland i Sverige. Det ble funnet rundt 20 slike krystaller i Visby. Ellers i Sverige er det funnet noen i Eketorp og noen i Sigtuna. Det er også blitt funnet sju i Finland, en i Estland, seks i Lettland, en i Litauen og ett flertal i Danmark. Det er ikke funnet en eneste en i Norge. Noen av krystallene kan sees på Gotlands museum i Visby, mens noen er å finne i Nationalmuseumet i Stockholm.

Jeg er usikker på hvor stor originalfunnene var, men de laget i dagi mange forskjellige størrelser, men dette anhenget er ganske liten, selve krystallen er 1 cm bred.

Nærbilde av detaljene (tatt med makro-objektiv). Hvert kryss er 1 mm bredt.

Disse bjellene kjøpte jeg av Kjell Braaten på markedet vårt. Han solgte musikkinstrumenter av forskjellige slag. Bjellene er basert på funn fra Oseberg.

Vikinglaget har fått laget noen flotte medlemssmykker. Disse blir delt ut til noen “spesielt utvalgte” hvert år, og det er visse kriterier for å få dette smykket. Vi hadde en meget høytidelig smykkesermoni under markedet. Det var veldig koselig og rørende fordi det ble sagt noe fint om alle som fikk smykke. De som var med helt på starten, på innvielsesfesten til vikinglaget, fikk også ett smykke. Det var litt enklere og litt mindre forseggjort, men fremdeles utrolig kult så jeg vil vise dere det òg…

Alle smykkene ble laget av ett reinsdyrshorn, så symbolikken er sterkt tilstedeværende. Ingrid og Siv, som laget smykkene, dekorerte hvert enkelt smykke for hånd. På fremsiden er det to runer, en t og en v, for Trondheim vikinglag. På baksiden står årstallet.