Det er mange som spør meg hvorfor jeg holder på med reenactment, og hvorfor jeg interesserer meg for akkurat vikingtid. Jeg tenkte at jeg derfor skulle prøve å skrive litt om det.

Men først, hva er det egentlig vi holder på med?
Reenactment, eller historisk gjenskapelse, er betegnelsen på å gjenskape historiske epoker eller hendelser, veldig ofte blir kjente slag reenactet. “Deltakerne”, som ofte kaller seg reenactors eller reenactere, er kledd i tidsriktige klær og har tidsriktig utstyr. Ofte er de som driver med dette tilknyttet en gruppe eller en forening. Man forsøker å gjenskape, så korrekt som man kan, den tidsepoken eller det slaget. Man tilegner seg kunnskap ved å se på for eksempel arkeologiske rapporter og lignende. Reenactment kan minne litt om rollespill, men en reenacter har ikke en rolle og et manus, man er seg selv i en annen tidsperiode. Selvsagt er det noen som spiller et slags rollespill mens de gjenskaper, men det vanligste er å være seg selv.

Jeg har alltid interessert meg for historie, og jeg har egentlig holdt på med historisk gjenskapelse siden jeg var liten. Som liten var jeg spesielt interessert i middelalder og vikingtid. Da jeg var liten fikk jeg alltid høre om gammelonkel Olaf som var prest, men som hadde en sterk dragning mot arkeologi og historie. Han var med på de fleste utgravningene som skjedde i bygrunnen i Trondheim på 1930-tallet. Det sies at han bidro til at mer enn det som var planlagt å ta vare på, ble tatt vare på. Han tok også blant annet vare på rosene ute på Tautra kloster, og gjorde opptegninger av steinhuggermerker i Skaun kirke og Byneset kirke. Han hadde også en stor kjærlighet for Nidarosdomen og Værnes kirke.

Da jeg begynte på universitetet, falt valget på bachelor i middelalderkunnskap. Her møtte jeg selvfølgelig mange med interesse for historie. Vi snakket mye om å lage middelalder- og vikingklær og kanskje starte en gruppe for nerder som oss. Vi kommer aldri så langt, før vi en dag fikk høre at vi måtte komme på Den Gode Nabo fordi der var det ei som het Ingrid som ville ha et møte med folk som var interessert i å lage en vikinggruppe i Trondheim. Dette var starten på Trondheim vikinglag og min start som reenacter.

Det er egentlig ingen spesifikk grunn til at det ble vikingtidsreenactment, egentlig. Det har selvfølgelig mye å si at Ingrid dro i gang en vikinggruppe her i Trondheim og at jeg ble med i den. Valget kunne sikkert likså godt falt på rokokko eller folkevandringstid, men det er vel noe med vikingtid som er ekstra spennende. Det er allikevel ikke perioden eller epoken som er det viktigste. Det som fenger mest for min del med reenactment, er de opplevelsene og følelsene det bringer med seg. Jeg møter så mange fine mennesker og besøker så mange vakre steder.

Det skal sies at jeg har en forkjærlighet for vikingtid, så å si at det er helt tilfeldig at det ble vikingtid, er vel en overdrivelse. Det er så utrolig mye fin kunst og kunsthåndverk fra vikingtid. Det finnes relativt mange vikingtidsfunn, men allikevel vet vi relativt lite om hvordan det var å leve i den tiden. Jeg syns det er veldig interessant å forsøke og finne ut av dette ved å lese og ved å prøve ut. Om man begynner å se på de forskjellige funnene, så forstår man raskt at vikingene hadde en forkjærlighet for fine ting, og at de var dyktige håndverkere. Det at vikingene tidligere ble oppfattet som dumme, late folk som drakk og sloss og plyndret andre, fredelige mennesker, er for meg helt uforståelig. Jeg syns det er viktig å få fram hvor dyktige håndverkere de faktisk var, det er det veldig mange reenactere som bidrar med å formidle. Det å få lov til å bli kjent med så utrolig dyktige mennesker, og det å få lov til å være del av et så fantastisk miljø eller samfunn, det setter jeg så stor pris på.

(Disse to bildene er hentet fra google)

Det som er helt unikt med reenactment generelt, tror jeg, er at man får en helt unik mulighet til å flykte litt bort fra det moderne livet. Man tar med seg telt, sovegreier, redskaper til å lage mat og tidsriktige klær og drar til et marked for å leve i en svunnen tid. Man har ikke tid å forholde seg til, man har ikke jobb og avtaler å tenke på, man kan slappe helt av og nyte det som skjer der og da. Dette høres kanskje litt hippie ut, men det er faktisk litt sånn. Når man ikke har en tid og forholde seg til, når man ikke har masse planer og avtaler som skal holdes, så har man så god tid. Man har tid til å møte folk, prate, bli kjent, litt mer inngående enn om man møter noen på en fest i “det moderne livet”. Man kommer i kontakt med seg selv og med andre. Det er fint, syns jeg.

Jeg har så sykt mange fine minner fra vikingmarkeder og vikinglivet, og stort sett alle jeg anser som mine nærmeste venner er vikinger. Det er en veldig viktig del av meg. Hver vår gleder jeg meg til å pakke sakene og dra på vikingmarked, og hver høst er jeg trist for at sesongen er over. Det er alltid så lenge å vente til våren kommer igjen og det på nytt er klart for å pakke sakene og dra tilbake i tid. Jeg skulle ønske alle fikk muligheten til å føle det som iallefall jeg føler når jeg er ute slik. Det å sove i telt, puste inn frisk luft, kjenne gresset under føttene, bålet som varmer og alle de gode klemmene. Jeg har ledd og smilt så mye, og jeg har grått. Det er så fantastisk og jeg har tenkt å fortsette å leve “the viking life” så lenge jeg kan.

Jeg håper dere som leser bloggen min får en liten følelse av hva vi gjør og hva vi formidler.